Jeg tror jeg ble voldtatt av mannen min sin sjef for noen tiår siden. Rett etter det døde mannen min brått og uventet. På det laveste punktet i livet tar hun seg av et underprivilegert barn, Miona, og tar seg av henne med ansvarsfølelse, og føler seg gradvis lykkelig hver dag. Miona har endelig lykkes i jobbsøkingen. Miona blir rørt til tårer når barnet hennes forlater redet, men en dag kommer også Mionas sjef for å delta på en minnestund for hennes avdøde ektemann. Et mareritt dukker opp foran øynene mine igjen